FATTERN ELSKA RØDVIN...
Dette diktet av Arild Nyquist viser et par sterke personligheter som er sterke motsetninger til hverandre, og av den grunn krangler mye. Siden disse menneskene siktes til som ”muttern” og ”fattern” er det sannsynlig at fortelleren, i jeg-person, er deres avkom. Jeg-personen forteller på en humoristisk og slangaktig måte hvordan foreldrene elsket hverandre, skilte seg, og flyttet sammen igjen. Kort sagt; et midlertidig samlivsbrudd forårsaket av foreldrenes ulikheter (for eksempel at ”Fattern elska Mozart, og muttern Rolling Stones”), og deres forkjærlighet for akevitt og vin.
Diktet kommer fra debutsamlingen Eplehøst i 1974, som besto av den samme egenartede skrivekunsten som Nyquist i dette diktet provoserte med. I hvert vers slutter annen og fjerde strofe med enderim, som eksempel bråk og kåk i:
”Ofte var det leven
og ofte var det bråk
og muttern sa til fattern
finn deg en annen kåk.”
Dette er et virkemiddel fordi ordene gjerne blir understreket. Med en fast rytme er dette en tradisjonell form for diktoppsetning. I tillegg har kontrastene en stor virkning, og gir et bilde på hvordan foreldrene er. Faktisk synes jeg de blir litt generalisert. Hvor typisk er det at moren som liker Stones er et rotehue, og faren som er systematisk liker Mozart? De virker som norske stereotyper fra 70-tallet. Diktet er selv preget av band som hadde sin storhet på den tiden, og en del slanguttrykk som faktisk gjør diktet så uformelt at det kunne ha stått på en dovegg. Ett eksempel er:
”Men fattern elska muttern
og muttern fattern min
så de snudde neri porten
med hvert snåle grin.”
Ord som ”fattern og muttern”, og ”neri”, er ord man uttaler, men for all del ikke skriver formelt. Gjentakelsene, derimot, har ingen viktig effekt, annet enn at språket flyter litt bedre. Egentlig er dette et ganske mørkt og alvorlig tema som blir beskrevet på en lett og humoristisk måte. Men egentlig er det ikke noe dypere mening i dette enn hva han sier rett ut; at foreldrene er motsetninger, men at de elsker hverandre likevel. Kanskje Nyquist snakker fra egne opplevelser. Kanskje han er for kulturkræsj, et internasjonalt fellesskap, sammenslåing av politiske partier – hvem vet? Det at vi er så forskjellige, med både positive og negative egenskaper, og at vi til slutt er avhengige av hverandre? Skulle gjerne spurt ham selv, men han daua for 4 år siden.
Gjennom dette diktet lærer han oss at kjærligheten er håpløs og uberegnelig, og det var slikt det sto til med fortellerens foreldre. Dessverre har jeg aldri hørt om plukkfisk og rødgrøt, men jeg sikker på at det er en finfin delikatesse som understreker at ”fattern” kommer fra et overklassemiljø.
